Moreno i Baby Love
Baby Love beskriver en terapeutisk prosess basert på Jacob Levy Morenos metoder og menneskesyn. Han hevder at mennesker gjennom sin skaperkraft bærer i seg muligheten til å skape et verdig liv - selv når utgangspunktet er vanskelig. Hans visjon er den kreative revolusjon, en tilstand samfunnet når i det øyeblikk et stort nok antall mennesker handler ut fra sine skapende krefter. Dette innebærer at mennesker er i kontakt med egne tanker og følelser og handler med utgangspunkt i disse. Moreno arbeidet for et samfunn der mennesker ikke opptrer som lydige roboter, men som autonome ansvarlige medskapere på vegne av intet mindre enn hele menneskeheten.
Spontanitet og kreativitet
er bærende elementer i Morenos teorier og danner grunnlaget for hans optimistiske menneskesyn. Alle mennesker bærer i seg muligheten til å handle spontant og kreativt. Ordet spontanitet betyr i sin greske opprinnelse å handle av fri vilje, creare betyr å skape. Spontaniteten er startmotor for kreativiteten, og de to tilstandene henger sammen. Moreno definerer spontanitet på følgende måter: 1. å handle hensiktsmessig til en ny situasjon og 2. å handle nytt til en gammel situasjon. Som psykodramaterapeut søker jeg å vurdere det hensiktsmessige som finner sted her og nå - når terapien pågår. I kapitlet I et keramikkverksted handler min klient spontant når hun går av bussen på vei fra sin behandler, henvender seg til keramikeren og ber om en praksisplass. Hun følger sin egen lyst og tro på at hun kan skape noe, istedenfor ensidig å arbeide med det hun oppfatter som sykt i seg. Å følge denne innskytelsen vitner om mot. Man kunne påstått at hennes innskytelse, å gå av bussen, var hodeløs og dermed en usunn impuls, noe historien viser at den ikke var. En spontan handling rommer alltid tanken, og dette skiller den fra å være en impulsiv handling. Det er stor forskjell på å være styrt av tanker og impulser.
Rollebytte
er den viktigste metoden for en psykodramatiker. I et rollebytte søker den som utfører det å leve seg inn i den andres ståsted med alle sine tilgjengelige sanser. Intensjonen er å kunne se den andre slik som vedkommende er, og på den måten sette seg i stand til å respektere den andre. Psykodrama er således en metode som har fred som sitt siktemål. Gjensidighet, tillit og toleranse er kjerneverdier for psykodramatikere.
Skaperkraft
Klientens skaperkraft kommer for eksempel til utrykk i kapitlet I et rekkehus der hun i rollen som naboen sier til seg selv og sine foreldre at her burde barnevernet vært koblet inn. Det hadde vært hensiktsmessig i den aktuelle situasjonen, og i den terapeutiske situasjonen skaper hun selv det nye i rollen som nabo. Hun handler nytt til den gamle situasjonen. I et psykodrama ville et gruppemedlem tatt rollen som naboen, og gjennom vedkommende ville klienten fått høre og kjenne hva som er en hensiktsmessig inngripen i situasjonen - etter klientens egen oppfatning.
Menneskesyn
Moreno tillegger alle den samme verdi; spontanitet og kreativitet er tilgjengelige krefter i alle mennesker. Han tror på menneskets skaperkraft. Vi må velge når og hvordan vi tar den i bruk. I psykodramaterapi er det vesentlig å bruke den på egne vegne for å bli den du kunne ha vært. Den terapeutiske prosessen rommer både det å rydde opp i det gamle og skape det nye. Når dette skjer er det ikke bare individet som utvikler seg, men hele menneskeheten.
Verdighet
Å gi verdi til noe, er også et viktig anliggende i moreniansk filosofi og metode. I kapitlet Du har gjort det beste du kunne søker jeg som terapeut å appellere til at det er menneskelig å ikke være i stand til å velge bort - når klienten klandrer seg selv i ettertid. Selvanklagen er som oftest den vanskeligste bagasjen å kvitte seg med. Selv om andre har tilgitt, kan denne giften bli hengende igjen lenge. Den terapeutiske intervensjonen rommer en utfordring som klienten kan velge å ta eller ikke. Hun er ikke den første som har foretatt et valg hun etterpå ikke kan stå inne for.
Lekens betydning
som lærings- og utviklingsarena er viktig i psykodramatisk arbeid. Moreno baserte sine metoder på erfaringer med barn i lek. I sin rolleteori gjør han rede for barnet som først hermer den eller det andre, før det begynner å være den eller det andre. La oss bruke eksemplet hest. Barnet søker å herme hestens bevegelser, lyder og måter å være i verden på. For å kunne gå inn i tilstanden hest, må barnet bruke alle sine sanser. Rollen hest er synonymt med tilstanden hest, og i tilstanden hest er det mulig for mennesket å integrere hestens krefter og kvaliteter i seg selv og gjøre dem til sine. Teateret og det univers av menneskelige utfordringer og muligheter som verdensdramatikken rommer, er arenaen for psykodrama.
Ordet psykodrama betyr sjel i handling. I et psykodrama setter protagonisten scenen med terapeuten som regissør og gruppen som hjelpeegoer og deltakende vitner. Det er øyeblikkets teater, og kan ikke spilles på samme måte en annen gang.
Rollerepertoar
Barnets rollerepertoar utvides, og barnet utvikler seg og lærer. Denne muligheten ligger iboende i alle mennesker, også etter at de er blitt voksne. Spørsmålet blir om det finnes vilje og evne til å nyttiggjøre seg metoden. I kapitlet Ut av skapet snakker klienten til seg selv gjennom rollen som et møbel. Ved å sette seg i stand til å gå inn i tilstanden skap, gjør klienten det mulig å se situasjonen hun selv befant seg i utenfra. I teksten ser vi hvordan hun kan gi seg selv mer nåde med det som fant sted mellom henne og mannen hun levde med i det aktuelle tidsrommet. I rollen befinner hun seg i en utvidet virkelighet. Hun leker at hun er et skap. Dette gjør psykodrama til en surrealistisk form for terapi med alle de muligheter og utfordringer som det rommer. Den største utfordringen ligger i å få voksne mennesker til å tørre å leke igjen. For dem som ikke har dette motet, er ikke psykodrama en egnet terapiform. Alvoret i barnets lek må være med for at metoden skal virke. Det er aldri for sent å bli tatt på alvor, og det har stor verdi å ta andre på alvor. Det fører til vakre ting som forsoning og helbredelse.
Drømmer og fantasier
Mennesker dagdrømmer og fantaserer. Morens negative fantasier eller mareritt, trolig basert på vanskelige
erfaringer som vi spekulerer omkring i kapitlet Fantasi, er et eksempel på dette. Moreno var opptatt av at mennesker skal drømme, og i de tilfeller der muligheten er lammet, er det av stor verdi å vekke den igjen. Våre drømmer skaper håp og gir mulighet for vekst og kreativ utfoldelse. I diktet Baby Love forteller forfatteren først om tapte drømmer, før diktet avsluttes med håpefulle strofer om en fremtid for barna som rommer lyst og kjærlighet. Sigmund Freud analyserte sine pasienters drømmer, ofte i betydningen mareritt. Moreno ville lære sine klienter å drømme igjen.
Relasjonen mellom klient og terapeut
er av stor viktighet i alle former for terapi. En psykodramaterapeut har under sin utdanning gått gjennom en omfattende egenterapi. Dette skal sikre at vedkommende dyktiggjør seg i å se sin klients anliggender tydelig. Det ligger en fare i at et menneske i rollen som terapeut ubevisst vil søke å løse sine egne problemer i møte med en klient, dersom vedkommende ikke har bearbeidet sitt eget. Terapeutens erfaringer vil også være avgjørende for hvor langt vedkommende kan gå for å begripe klientens erfaringer. I Baby Love kommer dette til uttrykk i kapitlene En innsjø i marka og Bunnløst tjern. Egne erfaringer med suicid og dødslengsel har gjort det mulig å arbeide med dette tema på en måte som har vært hensiktsmessig. Ønsket om å ikke leve har blitt eksternalisert og etterpå plassert der det hører hjemme. Gjenkjenning og mot til å definere eierforhold til egne følelser på godt og vondt, omfattes av den gjensidige påvirkningen som Moreno omtaler som tele. Denne innflytelsen finner sted mellom individer i alle grupper. Den ideelle tilstanden, tele, oppstår når individene kan se hverandre som de er og respektere hverandre for det de er. I en terapeutisk gruppe består arbeidet i å søke denne tilstanden.
Gruppens kraft
består av summen av tilstanden i alle relasjonene som eksisterer i gruppen. For en psykodramatiker er oppbyggingen av gruppen en prioritert oppgave. Gruppens spontanitetsfaktor består av summen av individenes spontanitet. I en trygg gruppe går det an å bearbeide traumatiske hendelser fra tidligere perioder i livet. Gruppens mulighet som matrix for skapelsen av det nye livet, er like viktig. Forut for Baby Love har klienten arbeidet både i monodrama og psykodramagrupper. Både den terapeutiske gruppen og relasjonen mellom klient og terapeut har vært viktige steder å skape en ny eksistensiell plattform.
Martin Buber samarbeidet lenge med Moreno. De var begge opptatt av at eksistensielle møter skulle finne sted mellom mennesker. I møtet ligger muligheten for at det nye kan skapes, hevder Moreno. Muligheten for utvidelse og vekst finner sted for de to menneskene som våger å være i det eksistensielle møtet. Det skaper frihet og rom for sjelelig vekst.
Moreno var initiativtaker og en av grunnleggerne av IAGP (International Assosiation of Group Psychotherapy). Han utviklet psykodrama som terapeutisk metode og sosiometri (læren om relasjoner) og sosiodrama som vitenskapelige metoder.